pussige ting på nett

CAT-ON-CAT

Husker du meg?

Her har jeg laget en Visittkort-installasjon

På besøk i Lusaka-Ghetto

Dette er fra hovedstaden i zambia, der urbane leveforhold er langt mer kummerlige enn ute på landsbygda, der folka er tjukkere, det er rent og pent. Allikevel har det sin absurde sjarm og hverdagen går sin gang i denne ghettoen, som er den verste av sitt slag i Lusaka. Som ghettoer flest preges den for det meste av innvandrere, herunder Senegalesere, Congolesere osv.

Kaffeseremoni

En av de beste tradisjonene er kaffeseremoni. Før kaffen blir servert får man popcorn med sukker på, beynderlig, men det er for å utjevne all smak i munnen og forberede smaksløkene på den nydeligste kaffesødme man noen gang kan drømme om. Det er best å sette av tid til kaffebesøk, gjerne 3 timer, ellers får man pent be om en kopp te. Det er litt uhøflig og lite kultivert.

Kaffaprovinsen i Etiopias sørland er hjemmet til villmarkens kaffetrær. Men å ta en kopp kaffe er en veldig spesiell seremoni i Etiopia. Det trenger tid, og er et ritual. Slik er kaffeseremonien:
Husets yngste datter skal utføre seremonien. Det anses som en kunstart. Hun skal ha hvite, tradisjonelle klær på seg. Et sted på gulvet i vertskaps huset blir det lagt ut fersk gress. Kvae brennes som røkelse. en ren sanselig affære. Hun setter opp en kullbekken med. Så tar hun en panne, og brenner de grønne kaffebønner til de er svarte. Alle må lukte og si om bønnene er bra. Bønner er kvernet for hånd, og de kommer inn i et tradisjonell kaffekanne som står på kullbekken. Kaffen blir servert med masse sukker i små kopper. Det er så fint. Det er verdens beste Espresso!

Ekstremt uflaks dersom man ikke liker kaffe. For meg er dette HEAVEN ON EARTH. Føl deg fri til å uttrykke sann glede over smaken og våg å drikke 3 kopper, da den tredje går for å gi en hellig følelse..

Menneskehetens vugge

Føler du deg som en del av Afrika? spurte jeg naivt en
etiopier, kort etter vi var ankommet til landet. Han så måpende på meg og det tok han litt tid å formulere sitt svar.
- Nei, på ingen måte,- bestemt ikke!
Kom det så litt fornærmet; - vi er noe helt for oss selv – vi ligner ingen andre land. Kanskje har vi noen felles trekk med Midtøsten, men vi har jo en helt annen tro.

Jeg merket at han fant meg noe uvitende og forfulgte ikke saken videre, tenkte at han muligens følte seg litt bedre enn andre afrikanske folk.
Men mannen hadde på mange måter rett; det fant jeg snart ut av. Etiopia er et land som er noe for seg selv.
Det er et av verdens eldste kristne land – den ortodokse etiopiske kirkes histories trekker seg helt tilbake til 300 år etter Kristi fødsel.
- Det er et eldgammelt kongedømme, som angivelig teller Kong Salomo og Dronningen av Saba blant anene I kongeslekten.
- Det er et av de få områder I Afrika som ikke har vært underlagt langvarig koloniherredømme og vestlig dominans.


Selv fattigdommmen I Etiopia, som er skremmende stor, har sin egen karakter. Fra reiser I andre fattige land vet jeg, at det siste mennesker gir opp, er deres egen personlige fremtreden. Selv de fattigste prøver å se ordentlige ut I tøyet for ikke å miste sin verdighet, og ofte skal man se bak skjønnheten i fargerike drakter og klirrende smykker for å få øye på den reelle karakter. Kanskje er mange i Etiopia vanskelig å gi opp, for her henger folks tøy I klaser om dem, hullet og slitt I en sånn grad, at det har tatt samme farge som den omgivende moder jord. Etiopias fattigdom er så synlig , at man ikke behøver å lese statistikker og økonomiske analyser for å forstå, at den største del av befolkningen lever på et absolutt eksistensminimum.

Landet Etiopia , som tidligere kalles Abessinien, ligger på Afrikas horn, omgitt av Sudan, Eritrea, Somalia og Kenya. Det er et stort land, med en befolkning på ca. 69 millioner – det er tredje største innbyggertall blant de afrikanske stater - kun Nigeria og Egypt bor det flere mennesker.. Etiopias befolkning består av flere enn 60 ulike folkegrupper; den største er de Oromo-talende etterfulgt av de amharisk- og Tigrinya-talende. Landets offisielle språk er Amharisk.

Sannsynligheten for å dø er 100 %

Se verden fra et ståsted som enten er før fødselen eller etter døden. - Altså fra et sted som ikke finnes!
Vi er nødt til å grunngi vår eksistens , å gi den mening, men vi er underlagt et grunnleggende prinsipp,- vi lever alle med reptilenes biologiske intelligens. Eller for den saks skyld, de encellede dyrene. De trengte ingen grunn , de bare delte seg.
I det rette perspektivet er vi ingenting. Kanskje en nødvendighet å påpeke denne dimensjonen i et samfunn som er veldig nåtidsrerret, vi drukner i nuet.
I vår hjerne kan vi ha et perspektiv som går 100 millioner av år bakover, og framover, men det hjelper oss ikke. I en viss alder er vi klare for krematoriet, uansett.
- Det ville være ideelt å leve i nuet hvis man klarte det. Det er dette vi ikke klarer. Dødsbevisstheten er der. Dyrene klarer dette, derfir har de det relativt sett bedre. De vet kanskje de skal dø 1/2 time før de slaktes , mens vi vet vi skal tilintetgjøres hele livet!

Til sist blir alle fullstendig anonyme. Imens finner vi hver vår overlevelsesstrategi. Jeg skriver for å overleve.

I min søken fant jeg dette diket:

DET OMÖJLIGA
av Gunnar Ekelöf

Vad tror du? Att du duger? Aldrig!
Hur skall jag då leva?
Du skall inte leva.
Men hur skall jag vara då?
Du skall inte vara.
Jag förstår ingenting!
Varför frågar du mig då? Vi skall alla dö.
Än sen? Vad hjälper det mig?
Nej, ingenting särskilt.
Tycker du att jag skall ge fan i det här?
Ja, det tycker jag.
Jaså.
Men bli inte arg för det. Det är bara som man säger.
Ja, jag vet inte jag, men det är svårt.
Ja, det är svårt.

Encolal Fabrica

Det betyr eggefabrikken, og det er det jeg må si til alle taxisjåfører når jeg skal hjem til New Life`s Guest house i Addis.
Addis abeba betyr "ny blomst" forresten, og er en skikkelig spennende by, på godt og vondt.

På bildet går jeg ned en bratt bakke, som det forøvrig er mange av i Addis, og i og med at vi befinner oss 2600 m/h, altså like høyt som norske Galdhøypiggen, var denne bakken skikkelig slitsom første uka. Kom alltid tungpusta hjem, og det var ikke uvanlig å ta seg en liten pust i bakken, spesielt når dieseldrevne, kinesiske lastebiler druser forbi og spyr ut blå røyk i trynet på deg..Det er bare å slenge seg til siden av veien..Her er det kun laget vei for biler, ikke mennesker...Trå varsomt så føttene ikke ender i møkkavannet eller kloakken..

Begynner å bli i sinnsyk god form, og på kveldene, eller grytidlig før sola står opp, dersom man våger seg utenfor, og det gjør jeg vel..Ja, da møter man alle springerne, altså de berømte etiopiske løperne..De simpelthen elsker å løpe, og det er ikke rart de er flinke til det, når de er vant med slik høydetrening..